Et gjennomgående – kanskje det gjennomgående – tema i arbeidene til Jon Benjamin Tallerås er forholdet mellom individet og det urbane liv. Man skal ikke lese mange av tekstene som er skrevet om kunstneren før man støter på ordet flaneur. Det er ikke så rart. Gjennom kunstnerskapet har Tallerås i en lang rekke arbeider opptrådt som en som beveger seg på en nær konstant vandring gjennom byen; og med byen menes Oslo, ikke 90-tallskunstens nondeskripte «urbanitet». Kunstnerens arbeider er spekket med iscenesettelser av Tallerås i situasjoner der han på ett eller annet vis bruker byen, ofte på en uvanlig måte; hopppende over gjerder, spaserende langsmed t-banesporene, klatrende oppover vegger, hengende fra takrenner. I alle sine arbeider utøver Tallerås en serie sosiale lesninger av byens arkitektur, hvilket må sies å være høyst aktuelt i forbindelse med den utviklingen Oslo for tiden går gjennom.
- Erlend Hammer